Alle teller!

Av: Irina Reitan, lærer Enhet for voksenopplæring, Trondheim kommune

For litt mer enn et år siden skrev jeg masteren «Alle teller – som matematikkløft», som var en kvantitativ studie om innføring av matematikkverktøyet «Alle teller». I forlengelsen av de siste diskusjonene om kvaliteten på matematikkundervisningen kan resultatene fra undersøkelsen i denne masteroppgaven være interessante.

Det er flere grunner til at jeg ble begeistret for verktøyet «Alle teller» og valgte å forske på det. Som lærer var jeg fasinert over denne boken, fordi jeg fant at den inneholdt et unikt materiale. Verktøyet er en grundig behandlet og systematisk samling av viktige matematiske begreper innenfor områdene tallforståelse og tallbehandling for bruk i grunnskolen. Dette området er grunnleggende for at elevene skal kunne arbeidet «smidig» i matematikk i følge Olav Lund. Det vil ta alt for mye plass å beskrive hva «Alle teller» er, men en kort oppsummering er på sin plass. Verktøyet har blitt til gjennom flere tiårs forskningsarbeid fra flere land på talloppfatning og tallforståelse, der professor McIntosh har stått sentralt. De fleste kjenner materialet i form av skriftlige tester og vurdering av kartleggingen, men den inneholder mye mer enn kartleggingsdelen, noe mange overser. I mine øyne overses da hoveddelen av læreverket, som i boka heter «En lærerveiledning om tall og tallbehandling». Denne delen inneholder utførlige forklaringer og eksempler på vanlige misforståelser og misoppfatninger. Dette sammen med mange konkrete tips til hva som kan gjøres i klasserommet for korrigering av slike feiloppfatninger, gjør den til en svært nyttig oppslagsbok for lærere. I tillegg består altså boka av en kartleggingsdel til bruk i grunnskolen (1. til 10. klasse).

I veiledningen til Kunnskapsløftet 2006 blir boka «Alle teller» anbefalt som en kunnskapskilde til det viktige emnet tallforståelse. Også det nasjonale senteret for matematikk i opplæringen (Matematikksenteret) fronter dette læreverket som et unikt hjelpemiddel til bruk for lærere og foreldre for å få forståelse om hvordan de best mulig kan hjelpe barna til å beherske tallforståelse. Jeg vil beskrive tallforståelse som selve grunnmuren i matematikken i og med at denne forståelsen må være til stede for at matematikk skal bli mer enn en mekanisk anvendelse av lærte regler.

Siden «Alle teller» har en læringsfilosofi som stemmer overens med Kunnskapsløftet og er tatt i bruk ved en rekke norske skoler, har jeg sett på hvordan denne innføringen har gått ved et utvalg skoler. I masteren har jeg sett på hvilke faktorer som har påvirket initieringen og implementeringen av «Alle teller», og i hvilken grad lærere opplever at verktøyet har bidratt til endring i sin undervisningspraksis. Det er mye som påvirker og må være på plass for å få til en vellykket endring i en skole. Mange av disse ingrediensene er beskrevet i masteroppgaven, men her vil jeg bare nevne noen få.

En av de viktige ingrediensene er tid. Den anerkjente skoleforskeren Michael Fullan hevder at det krever flere års omfattende og hardt arbeid før en endring har gått gjennom alle fasene fra initiering og implementering til institusjonalisering. Siden storparten av de deltakende skolene på undersøkelsestidspunktet kun hadde brukt «Alle teller» i 1 til 2 år, er det kanskje naturlig at det ikke pekte seg ut så mange tydelige resultater.

Selve håndboka «Alle teller» var en viktig faktor. I følge tallmaterialet var ikke boka tilstrekkelig lest, men likevel var den sett på som nyttig. Undersøkelsen ga også det ikke så overraskende resultatet at en høy skåre på læreverket også ga en relativt høy skåre på endring i lærerens praksis. Andre deler av undersøkelsen viser at opplæring i bruk av «Alle teller» er et punkt det med fordel kunne vært satset mer på.

Veiledning underveis er et enkelttiltak som kan ha en klart positiv effekt. På samme måte som det å sette seg grundigere inn i «Alle teller» førte til en større endring av praksisen, førte det å få veiledning til at kunnskapen fra læreverket ble mer brukt. Men individuell veiledning er et spørsmål om ressurser, og blant annet tid setter grenser for hva som er mulig.

Dette bringer meg over på punktet tidsbruk, som er en viktig faktor i resultatet av undersøkelsen. Svarene viste at lærere mente at arbeidet med «Alle teller» førte til både ekstraarbeid og mye uforespeilet arbeid, som i tillegg gikk på bekostning av andre arbeidsoppgaver. Likevel var det en høy andel som mente at denne tidsbruken var vel anvendt. Dette stemmer godt overens med at så mange som over 90 % av lærerne ønsket å fortsette med «Alle teller».

Som mangeårig lærer kjenner jeg meg igjen i resultatene ovenfor. Ut fra praksisen min kan jeg si at en lærer alene ikke kan innføre dette verktøyet. Dagene er fulle fra før. Det trengs at det settes av tid pluss at man i tillegg kan kommunisere med andre om de utfordringene som dukker opp. For eksempel ved å ha et matematikkteam. Man må også huske på at all endring krever at det blir et felles løft, der ansvaret ligger både på ledelse og lærere for å finne de nødvendige ressursene til å gjennomføre en endring. Ikke minst må alle være klar over at ingen endring skjer over natta, men krever hard arbeid over tid.

Masteren viser altså at lærerne har en gnist for arbeidet med «Alle teller».  For en vellykket endring krever det i tillegg også andre viktige ingredienser. Hvis man først ønsker å innføre et slikt verktøy, så trengs det at man setter av tid, satser på opplæring og veiledning, og at det blir sett på som et satsningsområde. I mine øyne gir det å ta i bruk «Alle teller» aktivt veldig mye tilbake i form av at man utvikler seg som lærer. For det er mye nyttig for den engasjerte matematikklæreren å finne i dette verktøyet. Kartleggingsdelen er bare en liten ingrediens i matematikkundervisningen, mens bruk av «Alle teller» på flere områder vil gi så mye mer. Til glede både for elever og læreren selv.

Her kan du lese hele masteroppgaven.

Print Friendly

Comments are closed.